Vi ser ikke bare verden. Vi ser den gjennom m\u00e5ten vi opplever oss selv p\u00e5. S\u00e5 lenge opplevelsen av oss selv i stor grad formes av det som kommer utenfra \u2013 av andre menneskers respons, bekreftelse, avvisning eller anerkjennelse \u2013 vil ogs\u00e5 m\u00f8tene v\u00e5re med andre naturlig farges av dette.<\/p>\n\n\n\n
Det er ingenting galt med det. Det er en helt naturlig del av det \u00e5 v\u00e6re menneske.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r et annet menneskes respons blir en del av hvordan jeg opplever meg selv, blir det ogs\u00e5 naturlig \u00e5 tolke den andre gjennom mitt eget indre landskap.<\/p>\n\n\n\n
Hvis jeg ofte f\u00f8ler meg avvist, vil jeg lettere kunne oppleve den andres handlinger som avvisning. Hvis jeg ofte f\u00f8ler meg misforst\u00e5tt, vil jeg lettere kunne tro at andre \u00f8nsker \u00e5 misforst\u00e5 meg. Hvis jeg trenger \u00e5 ha rett for \u00e5 f\u00f8le meg trygg, vil uenighet lettere kunne oppleves som et angrep.<\/p>\n\n\n\n
Den andre blir da mer enn bare den andre.<\/p>\n\n\n\n
Den andre blir ogs\u00e5 et speil for det som allerede beveger seg i meg.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som orienteringen gradvis flyttes fra utsiden og inn til innsiden og ut, begynner noe interessant \u00e5 skje. Den andres respons blir mindre avgj\u00f8rende for hvordan jeg opplever meg selv. Jeg trenger ikke lenger den andre til \u00e5 bekrefte hvem jeg er. Heller ikke trenger jeg at de er enige med meg.<\/p>\n\n\n\n
Det betyr ikke at jeg slutter \u00e5 bry meg om mennesker. Men det skaper mer rom mellom deres opplevelse og min egen. Det blir lettere \u00e5 m\u00f8te et annet menneske uten \u00e5 gj\u00f8re ordene deres til en beskrivelse av meg. Og det blir lettere \u00e5 la deres opplevelse f\u00e5 forbli deres opplevelse. Det betyr ikke at jeg alltid er enig. Det betyr ganske enkelt at jeg ikke lenger trenger \u00e5 gj\u00f8re den til min.<\/p>\n\n\n\n
Noe forandrer seg ogs\u00e5 i m\u00e5ten jeg ser den andre p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Jeg oppdager at jeg ikke lenger f\u00f8rst sp\u00f8r om den andre har rett eller tar feil. Jeg kan begynne \u00e5 legge merke til hvilken orientering de snakker ut fra. Ikke for \u00e5 rangere mennesker. Ikke for \u00e5 avgj\u00f8re hvem som har kommet lengst.<\/p>\n\n\n\n
Men fordi ulike orienteringer naturlig gir opphav til ulike m\u00e5ter \u00e5 erfare b\u00e5de oss selv og andre p\u00e5. Og kanskje er det nettopp her en del av menneskehetens oppv\u00e5kning begynner. Ikke n\u00e5r vi alle blir enige om \u00e9n sannhet.<\/p>\n\n\n\n
Men n\u00e5r vi gradvis blir mindre avhengige av \u00e5 erfare oss selv gjennom hverandre \u2013 og, gjennom det, blir friere til \u00e5 m\u00f8te hverandre slik vi faktisk er.<\/p>\n\n\n\n
I en orientering utenfra og inn blir den andre ogs\u00e5 et redskap som jeg opplever meg selv gjennom. Jeg trenger den andres respons for \u00e5 bekrefte, beskytte eller korrigere min egen opplevelse av hvem jeg er.<\/p>\n\n\n\n
Etter hvert som orienteringen flyttes fra innsiden og ut, begynner denne dynamikken gradvis \u00e5 oppl\u00f8ses. Den andre er ikke lenger et redskap for min identitet. Den andre blir igjen fri til ganske enkelt \u00e5 v\u00e6re et annet menneske.<\/p>","protected":false},"featured_media":973,"template":"","meta":{"_acf_changed":false},"class_list":["post-967","bloggpost","type-bloggpost","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n