Å være hel betyr ikke å bli noe annet, men å slippe å holde seg selv sammen hele tiden. Når vi ikke lenger må styre, kontrollere eller prestere for å kjenne oss som oss selv, kan noe annet få tre frem.

Det vi ofte forsøker å løse gjennom å gjøre mer eller forstå mer, handler ikke alltid om at noe mangler i oss. Det kan handle om at det som allerede er der, oppleves som fravær.

Mange lever med en opplevelse av å være delt. Det kan kjennes som en avstand mellom det vi kjenner og det vi uttrykker, mellom det som skjer i oss og det vi forsøker å få til. Livet blir noe vi må holde sammen gjennom vilje, kontroll eller prestasjon.

Whole and Human peker mot hva som skjer når denne delingen begynner å slippe.

Å være samlet betyr ikke at alt blir riktig eller ferdig. Det betyr at det vi er, det vi kjenner og det vi gjør i større grad får henge sammen. At vi ikke lenger trenger å presse frem en retning, men kan være mer direkte i det som faktisk er der.

For mange vil dette først oppleves som det motsatte av det man søker.

Når vi slutter å fylle livet med mening utenfra, kan det som ligger under komme frem som tomhet, uro eller en opplevelse av å miste mening. Det kan oppleves som om noe forsvinner.

Men det er ofte ikke noe som forsvinner. Det er noe som ikke lenger blir holdt oppe på samme måte.

Under denne opplevelsen ligger det ikke tomhet i betydningen “ingenting”.

Der ligger det et helt felt av erfaring, liv og bevissthet.

Det er dette som her beskrives som alt.

Ikke som noe stort eller fjernt, men som det som allerede er til stede når vi ikke lenger deler opp opplevelsen i det som er meg og det som er verden, i det som er indre og det som er ytre.

Når denne oppdelingen slipper, kan det oppleves som mindre avstand mellom deg og det som skjer. Som om du ikke lenger står utenfor livet og prøver å forstå det, men er i det, som en del av det.

Forskjellen ligger ikke i hva som finnes, men i hvordan det oppleves.

Fra å lete etter mening og forsøke å bli noe, til å være i det som allerede er, uten å måtte fylle det eller få det til å gi mening.

Og nettopp der, hvor det først kan oppleves som tomt og verdiløst, kan det åpne seg noe annet. Ikke som en ny tanke eller forklaring, men som en direkte opplevelse av at det ikke mangler noe.

Whole and Human er ikke en metode for å komme dit. Det er et språk for å gjenkjenne det som allerede er der, når vi ikke lenger holder oss selv adskilt.